Show simple item record

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorTambs-Lyche, Inger
dc.date.accessioned2023-06-29T16:10:22Z
dc.date.available2023-06-29T16:10:22Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.inn:inspera:136491409:37673692
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3074440
dc.description.abstractDenne studien retter søkelys mot engelsklæreres oppfatning av og praksis med muntlige ferdigheter og vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen. Med fornyelsen av den nasjonale læreplanen (LK20), er lærere overlatt med høy grad av autonomi og et stort ansvar for å realisere læreplanens intensjon, nemlig å legge til rette for et læringsmiljø der alle elever kan nå sitt læringspotensial og oppnå ferdigheter og kompetanse basert på kjerneelementer og det enkelte fagets kompetansemål. Vurdering for læring skal gjennomsyre hele skolegangen på barneskolen, som betyr at lærere må ta utgangspunkt i elevenes nåværende kunnskapsnivå for å kunne veilede dem videre til økt faglig kunnskap og sosial kompetanse. Data for denne studien ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervju med fire engelsklærere som delte sine oppfatninger av muntlige ferdigheter og undervisnings- og vurderingspraksiser. De rapporterte om bruk av varierte typer muntlige aktiviteter for å fremme muntlig ferdigheter, men opplever at de har for lite tid og for store klasser til å sikre at alle elever får deltatt i muntlig aktivitet som kan danne et vurderingsgrunnlag. For å møte disse utfordringene, har tre av lærerne tatt i bruk taleopptak, hvor elevene leser inn tekster digitalt. Dette gir både lesetrening for elevene, innslag av egenvurdering, danner grunnlag for vurdering og sparer lærere for tid. På tross av dette er vurdering en sammensatt øvelse, og bruk av vurderingskriterier og strategier ser ut til å skje sporadisk. Funn i studien viser også at læreres erfaringer fra egen skolegang og utdanning har betydning for deres egen undervisningspraksis av muntlige ferdigheter. Ytre rammefaktorer påvirker også hvordan lærere planlegger, tilrettelegger og gjennomfører muntlige aktiviteter i klassen. I tillegg ser det ut til at lærere mangler både terminologi, kunnskap og kompetanse om vurdering og strategier for å vurdere muntlige ferdigheter. I likhet med funn fra studier om vurdering av muntlige ferdigheter fra ungdoms- og videregående skoler (se bl.a. Bøhn, 2015; Johannessen, 2018; Kaldahl, 2022), strever lærerne i denne studien med å vite hva og hvordan de skal vurdere og savner retningslinjer og felles standarder for å unngå å mislykkes i å tilrettelegge og tilpasse opplæringen. Kort oppsummert er det behov for mer forskning på barneskolelæreres vurderingspraksiser, og å jobbe systematisk for å utvikle felles terminologi og retningslinjer for vurdering for alle nivåer i opplæringen.
dc.description.abstractThis thesis addresses English teachers’ beliefs and practices of oral skills and assessment in Norwegian primary school (levels 5-7). The renewal of the National curriculum (LK20) leaves teachers with autonomy and great responsibility to realize it’s intentions, namely to facilitate a learning environment in which all pupils can reach their learning potential and develop skills and competences according to core elements and competence aims in the various subjects. Assessment for learning is a fundamental principal in primary school, which means that teachers must provide guidance based on pupils’ present knowledge, in order to help each student to advance both related to content knowledge and social competence. Data for this study was collected through four semi-structured interviews with English teachers, who shared their perceptions about oral skills and reported teaching and assessment practices. They reported to use a variety of activities to facilitate oral skills, however, due to both time constraints and large groups of pupils, they find it challenging to enable all pupils to take part in oral production that form a basis for assessment. To accommodate this demand, three of the teachers have practiced voice-recordings of pupils’ readings. This provides reading practice for pupils, elements of self-assessment, form a foundation for assessment and saves time for teachers. However, assessment of oral skills is complex, and assessment criteria and strategies appear to be randomly conducted. Findings also suggests that teachers’ beliefs related to teachers’ own language learning experience and language education influence their practice of oral skills teaching. Contextual factors, such as institutional and instructional parameters also impact how they plan, facilitate and carry out oral activities in class. Furthermore, teachers seem to lack both terminology and knowledge about assessment and competence and strategies of how to assess oral skills. Similar to findings from research on oral skills assessment in higher levels (see Bøhn, 2015; Johannessen, 2018; Kaldahl, 2022), teachers in this study struggle to know what and how to assess, and call for guidelines and shared standards to avoid failing to facilitate and adapt learning. In short, there is a need for further research on assessment practices in primary school, and to work systematically towards developing a shared terminology and common guidelines for assessment for all levels of education.
dc.languageeng
dc.publisherInland Norway University
dc.titleEnglish Teachers’ Beliefs and Practices of Oral Skills Assessment in Norwegian Primary School
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record