| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er lek i skolens begynneropplæring.
I oppgaven, som er en litteraturstudie, analyseres tre fagfellevurderte artikler innhentet gjennom et strukturert litteratursøk. Ved å ta utgangspunkt i de empiriske artiklenes beskrivelser av lek fra barnets og skolens perspektiv, søkes det å besvare følgende problemstilling: Hvordan beskriver nyere forskningslitteratur lek i skolens begynneropplæring? Studien undersøker spesielt fire temaer: oppfatninger om lek, lek som arena for vennskap og relasjonsbygging, lek og tidsbruk samt skolens fysiske og materielle tilrettelegging for lek.
Resultatene i studien viser at barnas og skolens perspektiv på lek i stor grad skiller seg fra hverandre. Barnas beskrivelser samsvarer med lærende lek-den frie leken, kjennetegnet av frihet, hvor barna selv kan initiere, opprettholde og bestemme over aktiviteten. Sammenligninger mellom barnehage og skole blir hyppig brukt, og beskrivelsene er entydige om at barnehagen best ivaretar lek. I tillegg knytter barna leken sterkt til vennskap og relasjonsbygging både til andre barn og voksne. De beskriver barnehagens ansatte som omsorgspersoner, likeverdige, lekende og «vanlige» voksne. Lærere setter søkelys på opplæring, regler og rutiner og blir i større grad omtalt som overordnede. Barna anser kun den frie leken som lek, mens lærerne i hovedsak legger vekt på lekpregede arbeidsmåter som samsvarer med lekende læring-lærerstyrt lek. Når lærere beskriver den frie leken er det bevegelse og fysisk aktivitet som vektlegges, og de omtaler heller ikke leken i forbindelse med vennskap og relasjonsbygging. At tidsbruken på lek i skolen er mangelfull, er både barn og lærere overens om. Lek blir ansett som en fritidsaktivitet forbeholdt friminutt og SFO. Dette styrkes gjennom tilretteleggingen av skolens fysiske miljø, som er tilpasset lek utendørs og læring innendørs. Lærerne opplever at leketid må bortprioriteres til fordel for fagorienterte krav, og barna opplever disse kravene som et hinder for å kunne leke. Funn i denne studien viser at barnets perspektiv ser ut til å være mer ivaretatt i nyere forskning enn i tidligere studier. I videre forskning ville det vært interessant om barnets og skolens perspektiv blir tematisert og diskutert i et mer samlet perspektiv. Dialogen mellom barnehage og skole om lek har potensiale til å styrkes. Lek i begynneropplæringen bør være et felles anliggende for skolens og barnehagens praktikere og for de som forsker i feltet. | |
| dc.description.abstract | The topic of this master's thesis is play in the early years of school. In this literature study, three peer-reviewed articles obtained through a structured literature search are analyzed. Starting from the articles' descriptions of play from the child's and the school's perspectives, the following research question is addressed: How does recent research literature describe play in the early years of school? Four themes are examined in particular: perceptions of play, play as an arena for friendship and relationship-building, play and time use, and the school's physical and material facilitation of play.
The results of the study show that the child's and the school's perspectives on play differ significantly. The children's descriptions correspond to learning through play, characterized by freedom, where they can initiate, maintain, and control the activity. Comparisons between preschool and school are frequent, and the descriptions are clear that preschool better supports free play. In addition, children strongly associate play with friendship and relationship-building, both with other children and adults. They describe preschool staff as caregivers, equals, playful, and ordinary adults. Teachers focus on education, rules, and routines and are referred to as superiors more frequently. Children only consider free play as play, while teachers mainly exhibit play-based teaching methods that correspond to teacher-led play. When they describe free play, movement and physical activity are emphasized, and they do not associate play with friendship and relationship-building. Both children and teachers agree that the time spent on play in school is inadequate. Play is seen as a leisure activity reserved for recess and after-school programs. This is reinforced by the school's physical environment, which is tailored to outdoor play and indoor learning. Teachers feel that playtime must be deprioritized in favour of subject-oriented demands, and children perceive these demands as a hindrance to play. When the child's and the school's perspectives differ to such a degree, further discussion about a shared understanding of play in school could be beneficial for both parties. The findings in this thesis indicate that recent research seems to prioritize the child's perspective more than before. In further research, it would be interesting to see if the child's and the school's perspectives are addressed and discussed from a more comprehensive perspective. Dialogue between preschool and school regarding play can thereby be strengthened and developed. In the early education, play should be a shared concern among practitioners in schools and kindergartens, as well as those who conduct research in the field. | |
