Lavt og høyt presterende elevers vurdering av egen mestring og trivsel

Abstract

Dette er en masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, tilknyttet Grunnskolelærer 1-7. Oppgavens tema er lavt og høyt presterende elevers vurdering av egen mestring og trivsel. Elevers egen vurdering av sosial- og faglig trivsel på skolen og deres forventing om mestring av skoleoppgaver har vært utgangspunktet for besvarelsen. Det har blitt undersøkt hvordan lavt og høyt presterende elever vurderer seg selv, og om det finnes forskjeller mellom ungdomstrinnet og mellomtrinnet. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvilke forskjeller er det mellom høyt og lavt presterende elevers vurdering av forventing om mestring og deres vurdering av sosial- og faglig trivsel på mellom- og ungdomstrinnet? Det er benyttet en kvantitativ tilnærming med faktor-, varians- og korrelasjonsanalyser av datamaterialet for å besvare oppgavens problemstilling. Tallmaterialet oppgaven bygger på er hentet fra en større longitudinell studie gjennomført på 109 norske grunnskoler i gamle Hedmark fylke. Studien er en del av forsknings- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring», gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Resultatene viser at elevene på mellom- og ungdomstrinnet jevnt over vurderer sin sosiale- og faglige trivsel som god, men at det er noe lavere skår jo eldre elevene blir. Det mest interessante funnet sees mellom lavt og høyt presterende elevers forventning om mestring, som gir oppgavens sterkeste effektforskjell med en Cohens d beregnet til -1,22 på ungdomstrinnet. De lavt presterende elevenes forventing om mestring er betydelig forskjellig fra de høyt presterende gjennomsnitt. Videre viser korrelasjonsanalysene en sammenheng mellom elevenes forventing om mestring og deres faglige trivsel. Alle funn gjort i de statistiske analysene har blitt sett i lys av Bronfenbrenners sosioøkonomiske modell, Banduras teori om mestringstro og Deci og Ryas forståelse av selvbestemmelsesteori for å se hva slags praktiske implikasjoner funnene kan ha.

This is a master's thesis in professional pedagogy at Inland Norway University of Applied Sciences, related to primary school teaching 1-7. The thesis topic is low- and high-achieving students' assessment of their own mastery and well-being. The students' self-assessment of their social and academic well-being at school and their expectations of mastering school tasks have been the starting point for the study. It has been investigated how low- and high-achieving students assess themselves and whether there are differences between the lower and middle grades. The research question of the thesis is as follows: What differences exist between high- and low-achieving students' assessment of their expectations of mastery and their assessment of social and academic well-being in grades 5-10 in Norway? A quantitative approach with factor, variance, and correlation analyses of the data has been used to answer the research question. The numerical data on which the thesis is based was obtained from a larger longitudinal study conducted at 109 primary schools in the former Hedmark county in Norway. The study is part of the research and development project "Culture for Learning," conducted by the Centre for Studies of Educational Practice (SePU). The findings reveal that students in the lower and middle grades generally perceive their social and academic well-being positively, although there is a slight decrease in scores as students’ progress in age. The most noteworthy finding emerges from the comparison between low-achieving and high-achieving students' expectations of mastery, presenting the strongest effect difference in the thesis with a calculated Cohen's d of -1.22 in the upper grades. The expectations of mastery significantly differ between low-achieving and high-achieving students. Furthermore, correlation analyses demonstrate a link between students' expectations of mastery and their academic well-being. All the statistical findings have been interpreted in the context of Bronfenbrenner's socio-economic model, Bandura's theory of self-efficacy, and Deci and Ryan's understanding of self-determination theory to explore the practical implications of the findings.