Analyse av norske matematiske læreverk på 5.trinn med utgangspunkt i potensielle kognitive krav og type svar

Abstract

I denne studien har jeg analysert fem ulike norske læreverk på 5.trinn. Formålet med oppgaven var å se hva slags type potensielle kognitive krav og type svar som svar å finne i de ulike læreverkene. Jeg undersøkte også hvordan de potensielle kognitive kravene og type svar la til rette for resonnering og argumentasjon hos elevene. Ut fra dette kom jeg frem til en problemstilling som var som følger: «Hvilke potensielle kognitive krav og hvilke type svar innenfor brøk finnes i læreverkene Matematikk, Multi og Volum for 5. trinn?» Studien er en kvalitativ studie hvor lærebokanalyse har blitt benyttet. Jeg har benyttet meg av Charalambous et al. (2010) sitt rammeverk for horisontal og vertikal analyse av lærebøker, Smith og Stein (1998) sitt analyseverktøy for potensielle kognitive krav og Stein og Smith (1998) sitt rammeverk for refleksjoner og bruk av matematikkoppgaver i klasserommet. I den vertikale delen av analysen så kommer Charalambous et al. (2010)inn på de potensielle kognitive kravene og type svar. Det er her Smith og Stein (1998) sitt analyseverktøy blir benyttet og ser nærmere på memorering, prosedyre uten kobling, prosedyre med kobling og å gjøre matematikk, som er de fire ulike potensielle kognitive kravene. I studien min er det 889 oppgaver som har blitt analysert, hvorav disse er fordelt på fem ulike læreverk og alle omhandler temaet brøk. Resultatene fra analysen i studien viste til at nesten alle læreverkene hadde minst en oppgave under alle de ulike kategoriene potensielle kognitive krav og type svar. Så mye som godt over halvparten av oppgavene ble plassert under en av kategoriene på et potensielt lavt kognitivt nivå. Dette var noe som også ble gjenspeilet gjennom type svar, da det også her krevdes lite av elevene. Med tanke på hva som kreves av eleven når oppgaver er kategorisert på et lavt potensielt kognitivt nivå og plassert under en av de første kategoriene type svar, er det lite som tilsier at dette kan legge godt til rette for resonnering og argumentasjon hos elevene.

The title of this master is “Analysis of Norwegian Mathematical Textbooks for 5th grade based on Potential Cognitive Demands and Types of Responses.”. In this study, I analyzed five different Norwegian textbooks for 5th grade. The purpose of the study was to examine the potential cognitive demands and types of responses found in these textbooks. I also investigated how these potential cognitive demands and types of responses facilitated reasoning and argumentation among students. Based on this, I obtained the following research question: “What potential cognitive demand and type of responses regarding fractions are presented in the textbooks Matematikk, Multi and Volum for 5th grade?” This study is a qualitative study that utilized textbook analysis. I used Charalambous et al. (2010) framework for horizontal and vertical textbook analysis, Smith og Stein (1998) tool for analyzing potential cognitive demands and Stein og Smith (1998) framework for reflecting on and using mathematical tasks in the classroom. In the vertical part of the analysis, Charalambous et al. (2010) examined the potential cognitive demands and type of responses. Smith og Stein (1998) tool was used to examine memorization, procedure without connection, procedure with connection and doing mathematics, which are the four different potential cognitive demands. In my study, 889 tasks were analyzed, which were distributed among five different textbooks and all related to the topic of fractions. The results of the study showed that almost all textbooks had at least one task under all the different categories of potential cognitive demands and type of responses. As much as well over half the tasks were categorized at a potentially low cognitive level. This was also reflected in the type of responses, as little was required of the students. Given what is required of the students when tasks are categorized at a low potential cognitive level and placed under one of the first categories of type of responses, there is a little evidence to suggest that this can facilitate reasoning and argumentation among students.