Nyankomne elever og opplæringen i grunnleggende norsk - et klasseromsperspektiv med fokus på læreren som tilrettelegger

Abstract

Formålet med denne studien har vært å utforske den grunnleggende norskopplæringen som nyankomne elever får når de ankommer norske skoler. Jeg så nærmere på et delvis-integrert innføringstilbud der elevene var både i velkomstklasse og i ordinær klasse. Det er behov for økt kunnskap når det gjelder nyankomne elever og norskopplæringen de mottar når de kommer til Norge. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan blir opplæringen i grunnleggende norsk lagt opp, og hvilke faktorer ligger til grunn for at de skal investere i egen språklæring?

Problemstillingen er belyst gjennom deltagende observasjon i velkomstklassen, og et semi-strukturert intervju med kontaktlæreren i velkomstklassen. Gjennom intervjuet reflekterer læreren gjennom personlige erfaringer i klasserommet som viktige faktorer for språklæring. I velkomstklassen var det nyankomne elever i aldersgruppen 6-12 år på tidspunktet for datainnsamlingen. Studien har et klasseromsperspektiv, men fokuserer på lærerens tilrettelegging.

Det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for studien er sentrert rundt de tre hovedbegrepene: elevenes roller og muligheter, flerspråklighet og læreren som tilrettelegger som er gjennomgående i hele oppgaven. Med dette som utgangspunkt vil jeg forsøke å drøfte og belyse opplæringen de nyankomne elevene får i grunnleggende norsk. Den vitenskapsteoretiske rammen for studien blir dannet av hermeneutikken og fenomenologien.

Funnene fra studien viser at vellykket andrespråksopplæring bygger på at hele språkrepertoaret og erfaringene som elevene har med seg blir sett på som en ressurs for skolen, og i undervisningen. En viktig forutsetning for at elevene skal investere i språklæringen er et trygt og godt klassemiljø, med læreren som tilrettelegger for meningsfulle språkaktiviteter. Ut fra funnene er muntlig aktivitet og samarbeidet mellom elevene som jobber mot samme mål, og en lærer som er genuint interessert i elevene noen av de viktigste faktorene for at språklæring skal oppstå.

The purpose of this research has been to examine the fundamental training of the Norwegian language that foreign pupils receive upon their arrival at Norwegian educational institutions. During this study, I have paid close attention to a partially-integrated introductory offer where the pupils were placed in both a reception class along with an ordinary class. It is a necessity to increase the knowledge concerning foreign students and the Norwegian language training they procure upon their arrival. The research question is: How is the teaching of elementary Norwegian organised, and what components lay the foundations for them to invest in their own language training?

The problem is highlighted through participative observation of the reception class, including a semi-structured interview with the tutor of the reception class. Throughout the interview the tutor identifies personal experiences in the classroom as important elements of the language training. The reception class consisted of new pupils of the 6-12 age cohort at the time of data harvesting. The research is based on a classroom perspective, but primarily focuses on the tutor’s facilitation.

The underlying theoretical framework for the research are centred around the following three principles: the pupil’s aspects and opportunities, multilingualism and the teacher as a facilitator, of which is consistent throughout the entire assignment. With this as a foundation I will attempt to discuss and emphasise the training in elementary Norwegian that is offered to new pupils. The scientific theoretical framework is established through ethnographic framework, and the hermeneutics and the phenomenology.

The findings shows that successful bilingual education relies on the recognition of the language repertoire and the experiences that the pupils bear as a resource for the school, additionally the tuition. It is an imperative prerequisite that the pupils thrive in a safe environment with the teacher facilitating significant linguistic activities, in order to invest in their language training. Furthermore, the findings show that oral activity and the cooperation between the pupils working towards the same goal, and a teacher who is genuinely engaged in the pupils’ progress, are some of the most important elements for language training to be achieved.