“Why on earth am I an English teacher? I am terrified of it.”: A study of teachers experiencing English speaking anxiety in Norwegian primary schools

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av lærere som opplever muntlig språkvegring i engelsk når de underviser i norsk grunnskole. Å snakke foran forsamlinger har vist seg å være den mest skremmende faktoren innenfor språkvegring (Horwitz et al., 1986; MacIntyre & Gardner, 1991), noe som er en uunngåelig del av læreryrket. Denne masteroppgaven undersøker læreres oppfatninger og erfaringer rundt hva som har forårsaket deres språkvegring i engelsk, hva som utløser språkvegringen, hvordan de håndterer det, og hvilke følger det får for engelskundervisningen deres. Data ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer og spørreskjema som ble analysert kvalitativt. Funn blir diskutert i lys av relevant teori (f.eks. Bandura, 1977; Krashen, 1987) og tidligere forskning (f.eks Aydin, 2016; Horwitz et al., 1986; Horwitz, 1996; Tum, 2015). De empiriske forskningsfunnene indikerer at muntlig språkvegring i engelsk kan forårsakes av erfaringer fra egen skolegang og en følelse av å ha begrensede ferdigheter i engelsk. Resultater antyder også at læreres muntlige språkvegring øker ved uforutsette situasjoner, frykt for å gjøre feil og en følelse av underlegenhet når de underviser faglig sterke elever i engelsk, hvilket er særlig fremtredende på mellomtrinnet. Dette blir forklart som et generasjonsskille i engelskferdigheter mellom elever og lærere forårsaket av økende eksponering for engelsk i Norge i dag. Blant funnene fremgår det at lærere bruker strategier som å snakke norsk, benytte seg av andre språkmodeller og ekstrem forberedelse til undervisning. Dette gir igjen store konsekvenser for engelskundervisningen, som f.eks. begrensninger i muntlige aktiviteter og mindre impulsiv tale. Funn indikerer også at lærere vil jobbe med å redusere sin muntlige språkvegring, så lenge metodene ikke innebærer økt språkvegring, som tradisjonelle strategier som observasjon og eksponering for mer undervisning. Åpenhet rundt temaet og et faglig nettverk for lærere med samme erfaringer blir foreslått som mulige strategi for å redusere læreres muntlige språkvegring i engelsk.

This thesis is a qualitative study of teachers experiencing language anxiety when speaking English during teaching in Norwegian primary school. Speaking publicly has shown to be the most intimidating factor within the topic of language anxiety (Horwitz et al., 1986; MacIntyre & Gardner, 1991), which is an inevitable part of the teacher profession. This thesis examines teachers’ beliefs and experiences regarding what has caused their English speaking anxiety, what triggers their English speaking anxiety, how they cope, and what implications it has on their teaching practices. Data was collected through semi-structured interviews and questionnaire, which was analysed qualitatively. Findings are discussed in relation to relevant theory (e.g., Bandura, 1977; Krashen, 1987) and previous research (e.g., Aydin, 2016; Horwitz et al., 1986; Horwitz, 1996; Tum, 2015). Findings from empirical data indicate that English speaking anxiety can be caused by experiences from own schooling and a feeling of having limited English proficiency. Results also imply that English speaking anxiety among teachers is triggered by factors such as unexpected situations, fear of making mistakes and a feeling of inferiority when teaching pupils of high-proficiency in English, particularly in upper primary. This is explained as a generation gap in English skills between pupils and teachers caused by growing exposure to English in Norway today. According to the findings, this leads teachers to make use of coping strategies like switching to L1, use other language models than themselves and extreme levels of preparation. This again may have great consequences for English teaching, such as limitations of oral activities and less spontaneous speech. Findings also indicate that teachers are willing to work towards reducing their English speaking anxiety, as long as methods do not trigger their anxiety further, such as traditional strategies like observation and exposure to teaching. Openness, and a possible network of fellow sufferers is suggested as a possible strategy to reduce teachers’ level of English speaking anxiety.