«Det er veldig sånn at du bare skal snakke norsk på skolen, men dette er i gang med å bli endret» En kvalitativ studie av tre læreres refleksjoner rundt flerspråklighet og flerspråklige elever i skolen

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan lærere reflekterer over flerspråklighet og tilrettelegging for flerspråklige elever. Det kulturelle mangfoldet i Norge, er større enn noen gang, og dette fører til at mangfoldet i grunnskolen øker. Dette betyr at mange av elevene i norsk skole med stor sannsynlighet er vokst opp med et eller flere andre språk enn norsk. Flerspråklige elever er en mangfoldig gruppe som representerer ulike erfaringer, styrker og bakgrunner, men forskning viser at denne elevgruppen ofte møter utfordringer i opplæringssystemet. Med lærerplaner og styringsdokumenter som er uklare og gir mye ansvar og frihet til lærere, har de en viktig og utfordrende oppgave når det gjelder å imøtekomme flerspråklige elevers behov.

Oppgavens problemstilling er: Hvordan reflekterer ulike lærere på mellomtrinnet rundt flerspråklighet, flerspråklige elever og tilrettelegging for flerspråklige elever i skolen? Forskningsspørsmålene som belyses i oppgaven er: Hvordan reflekterer lærerne over begrepet flerspråklighet? Hvordan reflekterer lærerne om hvordan de tilrettelegger undervisningen for flerspråklig elever? Hvilke tilnærminger og språksyn kommer fram i lærernes refleksjoner om andrespråksundervisning for flerspråklige elever? Datamaterialet består av tre kvalitative semistrukturerte intervjuer med tre lærere som underviser i norsk på mellomtrinnet. Datamaterialet analyseres og drøftes i lys av teori om ulike kriterier til begrepet flerspråklighet, tilpasset opplæring i et sosiokulturelt perspektiv og ulike tilnærminger til språksyn.

Analysen av datamaterialet indikerer at lærernes forståelse av flerspråklighet er forholdsvis lik, og at de legger vekt på noe av de samme kriteriene. Lærerne baserer sine kriterier for flerspråklighet hovedsakelig på språkkompetanse, opprinnelse og identifikasjon. Resultatene viser at lærerne tilpasser undervisningen til flerspråklige elever på ulike måter, og at de alle i stor grad gjør tilpasninger som samsvarer med hva forskning og teori hevder er effektiv tilpasning for flerspråklige elever. Resultatene viser også at lærernes undervisningspraksiser mulig kan knyttes til dialogisk tilnærming til flerspråklighet, til tross for at forskning indikerer at et dynamisk syn på flerspråklighet bør være grunnlaget for kommunikasjon i en stadig mer flerspråklig verden. Derimot kommer det fram i funnene at lærerne møter på ulike utfordringer som muligens hemmer lærerne til å tilrettelegge andrespråksundervisning for flerspråklige elever med utgangspunktet i en dynamisk tilnærming.

In this master's thesis, I have investigated how teachers reflect on multilingualism and provision for multilingual pupils. The cultural diversity in Norway is greater now than ever, which leads to increased diversity in primary school. Because of this increased diversity many pupils in Norwegian schools are very likely to have grown up with one or more languages other than Norwegian. Multilingual pupils compose a diverse group that represents different experiences, strengths and backgrounds. However, research shows that this group of students often faces challenges in the education system. Unclear teacher plans and governing documents that put a lot of responsibility and freedom on teachers, makes teaching an important and challenging task when it comes to meeting the needs of multilingual pupils.

The issue formulation of the assignment is: How do different teachers at intermediate level reflect on multilingualism, multilingual pupils, and provision for multilingual pupils in school? The research questions that are elucidated in the thesis are: How do the teachers reflect on the concept of multilingualism? How do teachers reflect on how they facilitate teaching for multilingual pupils? Which approaches and language views emerge in the teachers' reflections on second language teaching for multilingual pupils? The data material consists of three qualitative in-depth interviews with three teachers who teach the subject Norwegian. The data material is analyzed and discussed considering theories about different criteria for the concept of multilingualism, adapted education and socio-cultural perspective and different approaches to language.

The analysis of the data shows that the teachers' understanding of multilingualism is fundamentally the same, and that they emphasize some of the same criteria. The teachers base their criteria for multilingualism mainly on language competence, origin and identification. The results show that the teachers adapt the teaching to multilingual pupils in different ways, and that they all largely adapt to what research and theory say are effective adaptations for multilingual pupils. The results also show that the teachers' teaching practices can possibly be linked to a dialogic approach to multilingualism, despite research and a dynamic view of multilingualism should be the basis for communication in an increasingly multilingual world. On the other hand, the findings reveal that the teachers face various challenges which possibly inhibit the teachers from facilitating second language teaching for multilingual pupils based on a dynamic approach.