| dc.description.abstract | Gjennom en konfigurativ litteraturstudie utforskes hva slags emosjonelle ressurser som kan fremme en lærerpraksis i tråd med føringer om kjærlighet. Kjærlighet i denne oppgaven forstås som en andre-orientert kjærlighet der barneperspektivet og barnets beste står i fokus. Det fremgår av en innledende konseptuell review at slik praksis kan kreve emosjonell kompetanse, i form av både teoretisk kunnskap, selvinnsikt, interesse og evne til empatisk innlevelse, men at slik kompetanse sannsynligvis ikke kan realiseres på optimale måter uten tilstrekkelig emosjonelt overskudd. Læreryrket forstås som et emosjonelt arbeid, en type arbeid som er spesielt utsatt for emosjonell utmattelse og mestringsstrategier som kan inkludere at man kopler seg av emosjonelt for å kunne stå i yrket over tid. Dette kan hindre en kjærlig praksis. En systematisk forskningsoversikt tyder på at det er gjensidig forsterkende forhold mellom lærers emosjonelle kompetanse, lærer-elev-relasjoner og lærers emosjonelle overskudd. Funnene er presentert i to modeller: En relasjonsmodell for emosjonelle ressurser viser faktorer som påvirker og påvirkes av lærers totale emosjonelle kapasitet. En forvaltningsmodell for emosjonelle ressurser viser hvordan man kan jobbe proaktivt og bevisst for å fremme og forvalte ressursene i tråd med forskningen. Begrepene relasjonell overbelastning, relasjonell utmattelse, relasjonslykke og forvaltning av emosjonelle ressurser er konstruert for å beskrive funnene. Modellene foreslås som pedagogiske verktøy for å fremme en lærerpraksis basert på en andre-orientert kjærlighet i skolen. Analysen viste overvekt av kvinner i datamaterialet, samt mange forfattere med tilknytning til psykologiske fagmiljøer. Det foreslås at kvinner og psykologiske miljøer ser ut til ha spesiell interesse av å løfte emosjonelle aspekter ved læreryrket. | |
| dc.description.abstract | Through a configurative literature review, this study explores the emotional resources that might promote a teacher practice that complies with governmental guidelines about love. “Love”, in this study, is a child-oriented love with emphasis on the child´s perspective and the child´s best interests. A conceptual review suggests that a loving practice may be promoted by emotional competence, including theoretical knowledge, self-awareness, interest, and ability to empathize, but that such competence cannot be realized optimally without sufficient emotional surplus. A systematic research overview suggests the existence of reciprocally reinforcing relationships between emotional competence, emotional surplus and teacher-student-relationships. The teaching profession is considered emotional labor, a type of labor that is particularly prone to emotional exhaustion and coping mechanisms that include depersonalizing; disconnecting emotionally in order to endure the job over time. This can challenge a loving practice. To impart these findings, the terms relational overload, relational exhaustion, relational bliss, and management of emotional resources are constructed, as well as two models that illustrate them. An emotional relationship model visualizes factors that influence – and are influenced by – a teacher’s emotional resources: competence and surplus. A model for management of emotional resources suggests how to work proactively and consciously to promote and nurture these resources. The models are proposed as pedagogical tools to promote a practice based on child-oriented love. The analysis showed a predominance of females in, and behind, the data, as well as many authors affiliated with psychology. It is suggested that women and scholars affiliated with psychology seem to have a special interest in acknowledging the emotional aspects of the teaching profession. | |
