Utvikling av partikkelforståelse på barnetrinnet - En kvalitativ innholdsanalyse av læreverket Refleks

Abstract

Samtidssamfunnet gjennomgår kontinuerlige endringer, og det er en forventning om at fremtiden vil bringe med seg økonomiske, miljømessige og sosiale utfordringer av uante dimensjoner. Derfor er utdanning i dag mer avgjørende enn noensinne. (Pellegrino & Hilton, 2012, s. 15). Skolen representerer en essensiell læringsarena, og dens rolle i grunnopplæringen er å legge til rette for utviklingen av kompetanser og ferdigheter som vil utruste elevene til å møte de utfordringene som fremtiden bringer (Voll & Holt, 2019, s. 17).

I følge TIMSS-undersøkelsen gjennomført i 2019 presterer norske elever dårligere i kjemi, sammenlignet med andre emner i naturfag (Kaarstein et al., 2020). «The goal of science education is not knowledge of a body of facts and theories but a progression towards key ideas which enable understanding of events and phenomena of relevance to students’ lives» (Harlen & Bell, 2010). Dette kommer også tydeligere frem i den norske læreplanen etter fagfornyelsen i 2020. I denne studien undersøkes progresjonen av nøkkelideer som omhandler stoffer og partikler, i læreverket Refleks (Elevbok 1-7), som er utviklet etter fagfornyelsen. Forskningsspørsmålene som oppgaven ønsker å belyse er: 1. Hvordan vektlegges de ulike nøkkelideene innenfor stoffer og partikler i lærebøkene? 2. Hvordan blir det lagt opp til progresjon av de ulike temaene, som omhandler partikkelmodellen og stoffer? 3. Hvilke deler av den foreslåtte progresjonen blir utelatt av lærebøkene? 4. Når inkluderer lærebøkene beskrivelser av partikler på mikronivå?

For å belyse forskningsspørsmålene har det blitt gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse, der analysen tar utgangspunkt i en foreslått progresjon av partikkelmodellen utviklet av Smith et al. (2006). Undersøkelsens funn peker mot at læreverket legger større vekt på nøkkelideene som omhandler naturvitenskapelig kunnskap, framfor kunnskap om naturvitenskapen. Læreverket inkluderer store deler av temaene og følger en form for progresjon, som ikke nødvendigvis er trinnvis slik som den foreslåtte progresjonen. Det er likevel deler av progresjonen som ikke kommer like tydelig fram, som egenskapene volum og masse.

Today's society is undergoing continuous changes, and it is expected that the future will bring economic, environmental, and social challenges of unprecedented dimensions. Therefore, education is more crucial than ever (Pellegrino & Hilton, 2012, s. 19). The school represents an essential learning arena, and its role in the primary school is to facilitate development of competencies and skills that will equip students to face the challenges that the future holds (Voll & Holt, 2019, s. 17).

According to the TIMSS survey conducted in 2019, Norwegian students perform less well in chemistry compared to other subjects in science (Kaarstein et al., 2020). "The goal of science education is not knowledge of a body of facts and theories but a progression towards key ideas which enable understanding of events and phenomena of relevance to students' lives" (Harlen & Bell, 2010). This is also more evident in the Norwegian curriculum after the curriculum renewal in 2020. This study examines the progression of key ideas related to matter and particles in the textbook “Refleks” (grade 1-7.). The research questions that this paper aims to address are: 1. How are the different key ideas related to matter and particles emphasized in the textbooks? 2. How is the progression of the various topics related which deal with the particle model and matter structured? 3. Which parts of the proposed progression are omitted by the textbooks? 4. When do the textbooks include descriptions of particles at the micro-level?

To shed light on these research questions, a qualitative content analysis has been conducted, with the analysis based on a proposed progression of the particle model developed by Smith et al. (2006). The findings of the study suggest that the textbook places greater emphasis on key ideas related to scientific knowledge rather than knowledge about sciences. The textbook includes significant portions of the topics and follows a form of progression that may not necessarily be step-by-step as in the proposed progression. However, some aspects of the progression are not as clearly presented, such as the properties of volume and mass.