Er samarbeid og tolkning av Integreringsloven nøkkelen til en god integreringsprosess?

Abstract

Karriereveiledning etter §11 Integreringsloven (2021) ble innført i 2021 og skilte seg ut da denne gav plikt til karriereveiledning for en gruppe mennesker. Innføringen av loven har skapt interesse og diskusjoner i fagfeltet om hvem karriereveilederne jobber for.

For å få innblikk i hvordan veiledningen etter denne loven blir gjennomført, er det i denne oppgaven gjort kvalitative intervjuer med fem karriereveiledere. Videre er deres erfaringer tolket i en tematisk analyse. Resultatene viser at karriereveilederne erfarer at veiledningens innhold blir påvirket av loven, men også tolkninger av loven. Dette gjør at veiledningene blir preget av en teknokratisk diskurs, hvor økonomisk vekst er prioritert. Dette gjør det naturlig å stille spørsmål som: Jobber karriereveilederen for samfunnet eller individet?

Selv om karriereveilederne har god erfaring som karriereveiledere, erfarer de at denne veiledningen krever kompetanse utover veiledningskompetanse, blant annet på grunn av en ny målgruppe. Denne målgruppen krever andre verktøy på grunn av flyktningens bakgrunn, språk og erfaringer. Karriereveilederne erfarer at det i veiledningen ikke er lett å gjøre flyktningen klar for å gjøre informerte valg om utdanning og arbeid på grunn av tidspunktet og tidsrommet for veiledningen. Bedre samarbeid mellom aktørene som jobber med flyktningen, hvor man blant annet diskuterer målet med karriereveiledningen og hvilke handlingsrom som finnes, kan bedre tilpasningen av introduksjonsprogrammet til den enkelte flyktning. Samarbeidet kan sikre at karriereveiledningen blir en del av en prosess ved å sette veiledningen i sammenheng med Livsmestring i et nytt land. Å sette de ulike elementene i integreringsprosessen i sammenheng vil også øke mulighetene for å nå målsettingen i Integreringsloven (2021).

Career guidance following Integreringsloven (2021) §11 gained attention due to the obligation for career guidance for a specific group of individuals. The enactment of the law has stimulated interest and discussion within the professional field.

To gain insight in how the career guidance under this law is implemented, five qualitative interviews were conducted with career counselors. Their experiences were interpreted through thematic analysis. The results indicate that the content of the guidance is influenced not only by the law but also by interpretations of the law. This results in the characterization of career guidance by a technocratic discourse, where economic growth is the primary goal. This raises the question of whether career counselors are working for the benefit of society or the individual.

Despite having experience as counselors, career counselors find that this particular type of career guidance demands competencies beyond traditional guidance skills due to the unique characteristics of the new target group. This target group requires specific tools considering their background, language, and experiences. Career counselors face challenges in preparing refugees to make informed choices about education and employment within the limited timeframe of the career guidance.

Enhanced collaboration among stakeholders working with refugees, where collectively define the objectives of career guidance and identify available leeway, can enhance the adaptation of the introduction program for refugees. This collaboration ensures that career guidance becomes an integral part of a comprehensive process when considered in connection with other elements in the introduction program. Placing various elements of the integration process into context will increase the likelihood of achieving the goals outlined in Integreringsloven (2021).