Anerkjennelse i lys av problematferd - de nyutdannede lærernes stemmer

Abstract

Formålet med denne studien har vært å få et innblikk i hvordan nyutdannede lærere opplever å utøve anerkjennelse overfor elevene med problematferd i skolen. Bakgrunnen for tematikken i studien begrunnes med at problematferd er en av de største utfordringene i norske skoler, samt at forskning viser at nyutdannede lærere opplever sin egen kompetanse som mangelfull i møtet med problematferd. Anerkjennelse av elevene er avgjørende for å kunne skape likeverdige muligheter for alle i tråd med opplæringslovens visjoner. Problemstillingen er utarbeidet på bakgrunn av dette og lyder som følgende:

Hvordan opplever nyutdannede lærere å utøve anerkjennelse overfor elevene med problematferd i skolen?

Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ tilnærming med intervju som metode av fire nyutdannede lærere fra ulike fylker i landet. Informantene arbeidet som lærere på ulike årstrinn, henholdsvis andre, tredje, femte og sjuende trinn. Empirien i studien drøftes gjennom en teoretisk forankring av anerkjennelse, inkludering og forventninger om mestring.

Funnene i studien viser at informantenes opplevelser kan kategoriseres i muligheter og hindringer for hvordan de opplever å utøve anerkjennelse overfor elevene med problematferd. Mine funn viser at kollega- og foreldresamarbeid, syn på problemer, elevsamtaler, tid, egne avtaler og en refleksiv praksis har alle en betydning for hvordan informantene opplever sine muligheter for utøvelse av anerkjennelse. Bak alle mulighetene til å utøve anerkjennelse viser funnene i denne studien av kommunikasjon har en avgjørende betydning. Det er kommunikasjonen som åpner opp og legger til rette for mulighetene til å utøve anerkjennelse på den måten de nyutdannede lærerne ønsker overfor elevene med problematferd.

Samtidig viser empirien at mulige hindringer for utøvelse av anerkjennelse kan knyttes til tiden som er til rådighet og til en for lite forberedende utdanning. Selv om informantene uttrykte at utdannelsen deres ikke var forberedende nok i møtet med problematferd, viser deres forventninger om mestring at dette ikke har skapt store hindringer i deres utøvelse av anerkjennelse overfor elevene med problematferd.

The purpose of this study has been to gain an insight into how newly qualified teachers experience to show recognition towards the pupils with problem behavior in school. The background for the subject matter in the study is justified by the fact that problem behavior is one of the biggest challenges in Norwegian schools, and research shows that newly qualified teachers experience their own competence as deficient when dealing with problem behavior. Recognition of the pupils is crucial to being able to create equal opportunities for all, in line with the Education Act's visions. The research question has been drawn up based on this and reads as follows:

How do newly qualified teachers experience to show recognition towards the pupils with problem behavior in school?

The research question is elucidated through a qualitative approach with interviews of four newly qualified teachers from different counties in the country. The informants work as teachers in second, third, fifth and seventh grade. The empiricism in the study is discussed in conjunction whit theories about recognition, inclusion and expectations of mastering.

The findings in this study show that the informants' experiences can be categorized into opportunities and obstacles for how they experience to show recognition towards the pupils with problem behavior. My findings show that colleague and parent cooperation, their views on problems, pupil conversations, time, own agreements whit the pupils and a reflexive practice all have an impact on how the informants experience their opportunities to show recognition. Behind all the opportunities to show recognition, the findings in this study show that communication has a decisive importance. It is the communication that opens for and eases the opportunities to show recognition in the way that the newly qualified teachers want towards the pupils with problem behavior.

At the same time the empirical evidence shows that obstacles to show recognition can be linked to available time and to an education who does not prepare the students enough about behavior problems. Although the informants expressed that their education was not preparatory enough for dealing with problem behavior, their expectations of mastering show that this has not created major obstacles for how they show recognition towards the pupils with problem behavior.