Interaksjons- og argumentasjonsmønstre i ulike gruppesammensetninger av elever på 6. trinn

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er samarbeid, med særlig oppmerksomhet på elevenes interaksjons- og argumentasjonsmønstre. Formålet med forskningen er å undersøke hvordan ulike gruppesammensetninger kan påvirke elevenes samarbeid om matematiske problemløsningsoppgaver. Med et grunnleggende sosialkonstruktivistisk læringssyn, søker studien å belyse problematikken fra et elevperspektiv ved å vurdere femten 6. klassingers arbeid med problemløsningsoppgaver innenfor temaet geometri i to ulike gruppeinndelinger. Gjennom å gjennomføre oppgavebaserte intervju i både nivåbaserte og sosiale grupper, har elevenes interaksjons- og argumentasjonsmønster blitt belyst gjennom en kvalitativ komparativ casestudie. Denne studien har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan arbeider elever på mellomtrinnet med matematiske problemløsningsoppgaver når de arbeider i små grupper basert på faglig nivå kontra sosial tilhørighet? Analysen tok utgangspunkt i transkripsjonene fra 9 oppgavebaserte intervju, elevenes skriftlige notater og forskers observasjon, der samtaleanalysen ble utført ved å benytte en rekke analytiske rammeverk. De ulike rammeverkene for analyse undersøkte forekomsten av ulike definerte parametere og hendelser som sammen kunne belyse hvorvidt en samarbeidssituasjon var gunstig eller ikke for gruppemedlemmenes potensielle læring i matematikk. Studiens resultater viser et tydelig skille mellom interaksjonene i de nivåbaserte og sosiale gruppene. I de nivåbaserte gruppene anvendte elevene problemløsningsstrategier på en omfattende måte, argumenterte og begrunnet godt og bygde videre på hverandres argumenter og ideer i stor grad, noe som viste gunstige samarbeidsforhold. I de sosiale gruppene var derimot probemløsningsstrategiene anvendt på en middels måte og elevenes interaksjon var preget av spørsmål og korrektur av hverandres ideer og argumenter. Videre ble det sett en sammenheng mellom elevenes sosiale og/eller matematiske autoritet og hvilke elever som styrte samtalen, og dermed styrte hvem som fikk delta i den matematiske diskusjonen i gruppene. Studiens funn kunne konkludere med at de nivåbaserte gruppene la best til rette for elevenes matematiske læringsutbytte, og særlig for de høyt- og middelspresterende elevene, noe som var sammenfallende med annen forskning på feltet.

The title of this master’s thesis is “Interaction and argumentation patterns of sixth-grade students in various group compositions”. The purpose of the research is to explore how different group compositions can affect the pupils’ collaboration in mathematical problem-solving tasks, by focusing on the pupils’ patterns of interaction and argumentation. Based on a social constructivist approach to learning, the study aims to highlight the problem from a pupils’ perspective by evaluating fifteen 6th graders work with problem-solving tasks within the topic of geometry in two different group compositions. Through task-based interviews in both ability-based groups and groups based on social belonging, the pupils’ patterns of interaction and argumentation has been highlighted through a qualitative comparative case study. This study was based on the following problem statement: How does 6th grade pupils work with mathematical problem-solving task when they work in small groups based on academic level versus social belonging? The analysis was based on the transcription of nine task-based interviews, the pupils’ written notes and the observations of the researcher, where the conversation analysis was carried out by the use of different analytic frameworks. The different frameworks for analysis explored the occurrences of defined parameters and events which together highlighted whether a collaborative situation was beneficial or not for the group participants potential of learning in mathematics. The results of the study show a clear distinction between the interactions in the groups based on academic level and the groups based on social belonging. In the groups based on academic level, pupils used comprehensive problem-solving strategies, they used argumentations and justifications on a higher level. The ability groups showed a pattern where they largely built on each other’s arguments and ideas, which showed beneficial grounds for collaboration. On the other hand, the groups based on social belonging only used problem-solving strategies to a lesser extent and the pupils’ interaction was characterized by questions and corrections of each other’s ideas and arguments. Further, a correlation was found between the pupils’ social and/or mathematical authority and which pupils lead the conversation in especially the social groups, thus affecting who was given the opportunity to participate in the mathematical discussion. The study's findings concluded that groups organized by academic level were most effective in facilitating mathematical learning outcomes, particularly for pupils with high and medium achievements, aligning with other research in the field.