Moderne begynneropplæring: Et blikk på den skjermbaserte begynneropplæringen i lesing og skriving – en litteraturstudie

Abstract

Denne masteroppgaven er norskfaglig og fokuserer på moderne begynneropplæring i lesing og skriving. Ved hjelp av et systematisk litteratursøk og tematisk analyse skal denne litteraturstudien gi et innblikk i hvordan den moderne, digitaliserte begynneropplæringen i lesing og skriving ser ut i norsk skole. Tre fagfellevurderte artikler publisert etter 2020 er finkjemmet og analysert på leting etter både særegenheter og fellestrekk for å kunne gi et øyeblikksbilde av hvordan hverdagen ser ut i dagens norske førsteklasserom. Innhentet datamateriale har gjennomgått en refleksiv tematisk analyse som endte i et videre fokus på tre temaer: digitale verktøy og tilpasset begynneropplæring, tastatur vs. blyant: både-og eller enten-eller, og lærerens betydning. Studiens temaer og funn er presentert og diskutert hver for seg og opp mot hverandre for å kunne gi et svar på problemstillingen: Moderne begynneropplæring – Hva forteller nyere forskning om den første lese- og skriveopplæringen etter det digitale skiftet? Denne studien viser at bildet som tegnes i media hvor moderne og tradisjonelle opplærings- og undervisningsverktøy står i et slag motsetningsforhold til hverandre har rot og støtte i både virkelighet og forskning. Mye tyder på at det i mange sammenhenger ligger en tanke om enten-eller bak gjeldende undervisningspraksis, mens både styringsdokumenter og forskning fremmer og anbefaler en både-og-holdning. Manglende ressurser, kunnskaper og ferdigheter kan komme i veien for å få maksimalt utbytte av de digitale verktøyenes potensial. Det må blant annet være et fremtidig fokus og et mål å implementere bedre og tydeligere retningslinjer i forbindelse med bruk av digitale verktøy, nødvendig opplæring i best mulig forskningsbasert og fordelaktig bruk, og sikring av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse for at elevenes læring og utvikling blir best mulig ivaretatt. Til syvende og sist er det lærerens pedagogiske praksis og profesjonelle avveininger som blir avgjørende for hvordan dette ser ut i det faktiske klasserommet – metodefriheten består, og læreplanene vektlegger fortsatt både-og-prinsippet om at elevene skal bli gode lesere og skrivere både på papir og på skjerm. I dette ligger også en anerkjennelse av at de ulike formatene bærer med seg forskjellige utfordringer og muligheter. Hvorvidt disse blir brukt tilfredsstillende eller maksimalt utnyttet vil variere mellom klasserom, men det er i dette spennet at denne oppgaven tar plass.

This master`s thesis is based within the school subject “norsk” (Norwegian) with a focus on modern early literacy learning. Through a systematic literature search and reflexive thematic analysis this literature study intends to give insight into what modern, digitalized early literacy learning looks like within the Norwegian school system. Three peer-reviewed articles, all published after 2020, are thoroughly run through in the search for both their individual features as well as what they might have in common to present a snapshot of everyday life in the Norwegian first grade classrooms of today. Retrieved data went through a thematic analysis resulting in a further focus on the following themes: digital tools and differentiated early literacy instruction, keyboard vs. pencil: both or just one, and the teacher´s role. Themes and findings make the base for a discussion that eventually can provide an answer to the research question: Modern literacy learning – What can up to date research tell us about digitalized early literacy learning? This literature study shows that the picture painted by the media of modern and traditional teaching tools as opposites isn`t all false and finds support in both reality and research. There are signs of a widespread “either – or”-attitude in terms of current educational practice, while governing documents and research recommends and asks for both. A lack of resources, knowledge and know-how might get in the way of utilizing digital tools to their full potential. Requests are made for a future focus on better implementation and clearer guidelines when it comes to the use of digital tools and related teacher training, this to ensure the optimal development and maximum learning outcome for the pupils. Ultimately the pedagogical practice and professional trade-offs by the teachers will decide how this eventually plays out in the different classrooms – teachers` freedom of method still stands, and the governing documents and curriculum emphasize the need to use different methods if the pupils are to become efficient readers and writers both on and off screen. Herein also lies the acknowledgement that the different formats carry different pros and cons. Whether or not these qualities are used to a satisfactory level will naturally vary between classrooms, but this area is at least where this thesis belongs.