En rettskrivingsstudie av et utvalg elever på 7. trinn i nynorsk randsone, med sammenligning av skriveverktøy.

Abstract

Skriving er et komplekst fenomen og en kritisk kompetanse, både i samfunnet, i skolesammenheng og for hver enkelt skriver. Skrivekompetanse omfatter personlige ytringer og samhandling, og for å mestre skriving avhenger det av kompetanse om språkets oppbygging og rettskrivingsprinsipper. Dette er en viktig del av skriveopplæringen i norsk skole, og er fastsatt i læreplan. Innsikt i språksystemer legger grunnlag for å forstå kommunikasjon, språklig tenking og språkets rolle i kultur og samfunnet

Denne masteroppgaven inneholder en rettskrivingsstudie i Gudbrandsdalen, hvor det i tillegg til rettskriving også settes søkelys på bokmålspåvirkningen mange nynorskelever ser ut til å få. Dataene er innhentet i en nynorsk randsone, hvor bokmål stadig blir mer og mer brukt av både elever og lærere. Skriveverktøyene håndskrift og digital skriving med tastatur sammenlignes for alle variabler analysen bygger på, for å undersøke om det er forskjeller i resultatene basert på skriveverktøyet.

Det empiriske materialet består av 17 elevtekster som er produsert i løpet av en to uker lang skriveprosess, hvor det er brukt skriveramme i forkant, og egen- og hverandrevurdering underveis. 16 av 17 elever har nynorsk som målform, og har aldri hatt formell skriveopplæring i bokmål. Analysen av dataene bygger på er en deskriptiv, kvantitativ metode for å vise forekomster og tendenser.

For de ulike variablene rettskrivningskategoriene utgjør, er det lite som skiller i resultatene på generelt grunnlag for skriveverktøyene, og slik kan påvirkningen av skriveverktøy anses å være relativt liten for rettskrivning. Tekstlengden øker for de tastaturskrevne tekstene, som gjør at andel avvik er noe lavere. For forekomster av skriving på bokmål er det derimot flere funn i de tastaturskrevne tekstene, og alle tekster skrevet på tastatur inneholder tilfeller av bokmålsskriving.

Writing is a complex phenomenon and a critical competence, both in society, in a school context and for each individual writer. Writing competence includes personal expressions and interaction, and to master writing, it depends on competence in the structure of the language and spelling principles This is an important part of writing training in schools and is laid down in the curriculum. Insight into language systems lays the foundation for understanding communication, linguistic thinking, and the role of language in culture and society.

This master's thesis contains a spelling study in Gudbrandsdalen, where, in addition to spelling, is also study the influence of bokmål that many students with nynorsk seem to have. The data was collected in an area with nynorsk as main writing language, where bokmål is increasingly used by both pupils and teachers. The writing tools handwriting and digital writing with a keyboard are compared for all variables the analysis is based on, to investigate whether there are differences in the results based on the writing tool.

The empirical material consists of 17 student texts that have been produced during a two-week long writing process, where a writing framework has been used in advance, and self- and peer assessment along the way. 16 out of 17 pupils have nynorsk as their main writing language and have never had formal writing training in bokmål. The analysis of the data is based on a descriptive, quantitative method to show occurrences and tendencies.

For the various variables that make up the spelling categories, there is little difference in the results on a general basis for the writing tools, and thus the influence of writing tools can be relatively small for spelling. The text length increases for the keyboard-written texts, which means that the proportion of deviations is somewhat lower. For instances of writing in bokmål, however, there are more findings in the keyboard-written texts, and all texts written on keyboards contain instances of writing in bokmål.