Hvordan tilrettelegge undervisning for elever med dysleksi?

Abstract

Norsk sammendrag Denne masteroppgaven i norsk handler om dysleksi, tilrettelegging og de digitale hjelpemidlene. Den handler også om to lærere og to ledere sine refleksjoner rundt dysleksi og tilrettelegging. Problemstillingen i masteren er som følger: Hvordan tilrettelegger ledelse og lærere for utvikling av lese- og skriveferdigheter til elever med dysleksi? Målet med masteren er å sette søkelys på tilretteleggingene av undervisningen for elever med lese- og skrivevansker. Oppgaven skal fokusere på dysleksi og tilrettelegging. Jeg stilte meg selv forskjellige spørsmål: Hvorfor trenger elever med dysleksi tilrettelegging? Hvordan kan læreren gjøre dette på en generell didaktisk måte? Hvilken digitale hjelpemidler er tilgjengelige for elever med dysleksi? Hva er konsekvensen av å få tilrettelegging når du har dysleksi? Teorien som oppgaven bygger på og er forankret i er språkteori om dysleksi fra blant annet Torleiv Høien og Solveig-Alma Halaas Lyster, generell didaktisk teori fra Åsne Midtbø Aas og Margunn Mossige og teori om digital undervisning fra Carolien A.N. Knoop- van Campen og Sally Shaywitz.

I studien min har jeg brukt intervjuer, og det er da et kvalitativt studie. Jeg har intervjuet to barneskolelærere og to ledere fra barneskolen i en til en intervjuer. Oppgaven er induktiv. Det er fordi dataen fra intervjuene styrer hvilken teori som er valgt til oppgaven, og hva som blir drøftet i drøftingsdelen (Postholm & Jacobsen, 2018, s. 101). I drøftingsdelen vurderer jeg dataen fra funndelen opp mot teori og tidligere forskning. Funnene i studien viser at lærerne som ble intervjuet benytter seg mye av generelle didaktiske teknikker. Disse kan være at en gir tydelige beskjeder. En gir få og enkle beskjeder og tilrettelegger visuelt for elevene med dysleksi. Andre teknikker de brukte var repetert lesing, begrepsavklaring og høytlesing. De sørget også for at elever med dysleksi fikk nivådifferensierte leselekser og tilbud om retteprogrammer som Lingdys. Gjennom dette programmet kunne elevene benytte seg av opplesningsfunksjon, ordbok og rettskriving av ord og setninger. Likevel er det diskusjoner i fagmiljøet om opplesningsfunksjon, og blant mine informanter var det diskusjon om retteprogrammer som Lingdys hadde mer å tilby enn det som var inkorporert i iPaden. Det kom fram at de digitale hjelpemidlene kunne både hjelpe med inkorporering i klassen, men noen av informantene mente og at de digitale hjelpemidlene kunne være stigmatiserende. Ledelsen som ble spurt ga uttrykk for at de var mye involvert i tilretteleggingen av undervisning for elever med dysleksi, noe som ble bekreftet av lærene. Konklusjonen er at det blir gjort mye tilrettelegging for elever med dysleksi, og at de digitale hjelpemidlene er både til hjelp og besvær.

Engelsk sammendrag (abstract)

This master’s thesis in Norwegian is about dyslexia, facilitation of learning, and the digital aids for pupils with dyslexia. The thesis is also about two teachers’ and two leaders’ reflection around dyslexia and the facilitation of how to teach pupils with dyslexia the best. My research question for this thesis was: How do leaders in school and teachers facilitate the progress and development of reading and writing in pupils with dyslexia? The goal with this thesis is to put the spotlight on how to teach pupils with dyslexia the best. The thesis focus is dyslexia and facilitation of learning. I asked myself questions such as: Why do pupils with dyslexia need facilitation of learning? How can teachers do this in a general didactic way? Which kind of digital aid is available for pupils with dyslexia? What are the consequences of having dyslexia and the consequences of getting learning facilitation? The theory that the thesis uses as a foundation is anchored in language theory about dyslexia from Torleiv Høien and Solveig- Alma Halaas Lyster, general didactic theory from Åsne Midtbø Aas and Margunn Mossige and theory about digital teaching from Carolien A.N. Knoop-van Campen and Sally Shaywitz.

My thesis is a qualitative study. I have interviewed two primary school teachers and two leaders from the primary school in one-to-one interviews. The thesis is inductive, because it is the data from the interviews that gave an indication for what kind of theory that could be chosen for the thesis, and what kind of discussions that I would have in the discussion part (Postholm & Jacobsen, 2018, s. 101). In the discussion part I am trying to take the data from the interviews and discuss it against the theory from the theory part and the research from the research part. The data from the interviews show that the teachers that where interviewed are using a lot of general didactic techniques. Examples of these techniques are giving clear notes, giving few and simple notes and to visually facilitated for pupils with dyslexia. Other techniques are repeated reading, term clarification and reading aloud for the pupils. The teachers also gave the pupils level differentiation in their homework and offered them a spelling program called Lingdys. With this program the pupils could use functions such as the reading aloud function, wordbook and the spelling function of words and sentences. There are discussions about all these functions, especially about the reading aloud function and the spelling program Lingdys. That is because one of my informants thinks that a lot of the functions in the program Lingdys are already incorporated in the iPad. One last discovery from the interview data started a discussion about if the digital aids were incorporating or stigmatizing for the pupils with dyslexia. The leaders from the interviews said they were involved with the learning facilitation of the pupils with dyslexia, which the teachers agreed. My conclusion is that there is a lot of learning facilitation for pupils with dyslexia going on and that the digital aids are both helping and not helping.