Et kritisk realistisk case-studie av elevtjenesten i videregående skole

Abstract

Hensikten med dette prosjektet var å studere de underliggende strukturene som påvirker handlingsrommet i elevtjenesten, i den videregående skolen. Elevtjenesten og rådgiving i skolen har gjennom det siste ti-års rapporter blitt beskrevet som; «på vei mot framtida – men i ulike fart?», og «Rådgiverrollen – Mellom tidstyv og grunnleggende ferdigheter» Rådgivere i skolen ønsker å hjelpe og støtte elevene på deres vei i livet, men opplever en ramme og en arbeidshverdag som setter for store begrensninger til at de får gjort en god nok jobb for de det gjelder. Det er en opplevelse av stillstand og endringstreghet og at de store nasjonale innsatsene har liten eller ingen effekt. På samme tid så skjer det mye på utsiden av skolen. Et forrykende utviklingsarbeid knyttet til karriereveiledning som fagfelt. Karriereveiledning har utviklet seg til å bli et fagfelt hvor det satses stort og utviklingen er rask. De siste årene har fagfeltet fått et nasjonalt tverrsektorielt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, en ny lov som gir alle innbyggerne tilbud om karriereveiledning, en integreringslov som gir innvandrere rett og plikt til karriereveiledning, en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste og karrieresenter i alle fylker.

Gjennom en kritisk realistisk organisatorisk case studie, har jeg søkt å komme frem til de generative/underliggende strukturene og mekanismene som påvirker handlingsrommet til elevtjenesten. Prosjektet har gjennom en organisatorisk case studie (OCS)- design, gjennomført fire analyser for å søke bakenfor det rent empiriske. Caset som er studert er elevtjenesten og empirien som er brukt er forskriften til opplæringsloven og en rykende fersk kartleggingsrapport, gjennomført av forskere ved NTNU om rådgiving i skolen, anno 2020. Forskningsprosjektet har hatt til hensikt å utvikle dybdeinnsikt innenfor elevtjenesten og inkluderer feltanalyse, konfigurasjonell analyse, normativ analyse og utvikling av institusjonelle fortolkninger.

Sentrale funn i forskningen peker på at elevtjenesten, rådgivingen og skolen som institusjon er komplekst og sammensatt og de underliggende strukturene er mange og tettvevde. Handlingsrommet til elevtjenesten finnes innenfor agentene selv og deres muligheter til å organisere seg. Presupposisjoner, intensjoner og posisjoner spiller en sentral rolle innenfor mulighetsrommet og reproduksjon av eksisterende strukturer innenfor skolen skaper begrensninger i elevtjenesten.

Hensikten med dette prosjektet var å studere de underliggende strukturene som påvirker handlingsrommet i elevtjenesten, i den videregående skolen. Elevtjenesten og rådgiving i skolen har gjennom det siste ti-års rapporter blitt beskrevet som; «på vei mot framtida – men i ulike fart?», og «Rådgiverrollen – Mellom tidstyv og grunnleggende ferdigheter» Rådgivere i skolen ønsker å hjelpe og støtte elevene på deres vei i livet, men opplever en ramme og en arbeidshverdag som setter for store begrensninger til at de får gjort en god nok jobb for de det gjelder. Det er en opplevelse av stillstand og endringstreghet og at de store nasjonale innsatsene har liten eller ingen effekt. På samme tid så skjer det mye på utsiden av skolen. Et forrykende utviklingsarbeid knyttet til karriereveiledning som fagfelt. Karriereveiledning har utviklet seg til å bli et fagfelt hvor det satses stort og utviklingen er rask. De siste årene har fagfeltet fått et nasjonalt tverrsektorielt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, en ny lov som gir alle innbyggerne tilbud om karriereveiledning, en integreringslov som gir innvandrere rett og plikt til karriereveiledning, en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste og karrieresenter i alle fylker.

Gjennom en kritisk realistisk organisatorisk case studie, har jeg søkt å komme frem til de generative/underliggende strukturene og mekanismene som påvirker handlingsrommet til elevtjenesten. Prosjektet har gjennom en organisatorisk case studie (OCS)- design, gjennomført fire analyser for å søke bakenfor det rent empiriske. Caset som er studert er elevtjenesten og empirien som er brukt er forskriften til opplæringsloven og en rykende fersk kartleggingsrapport, gjennomført av forskere ved NTNU om rådgiving i skolen, anno 2020. Forskningsprosjektet har hatt til hensikt å utvikle dybdeinnsikt innenfor elevtjenesten og inkluderer feltanalyse, konfigurasjonell analyse, normativ analyse og utvikling av institusjonelle fortolkninger.

Sentrale funn i forskningen peker på at elevtjenesten, rådgivingen og skolen som institusjon er komplekst og sammensatt og de underliggende strukturene er mange og tettvevde. Handlingsrommet til elevtjenesten finnes innenfor agentene selv og deres muligheter til å organisere seg. Presupposisjoner, intensjoner og posisjoner spiller en sentral rolle innenfor mulighetsrommet og reproduksjon av eksisterende strukturer innenfor skolen skaper begrensninger i elevtjenesten.